Gud er kjærlighet og han er bare god – alltid! Del 4

 Vi trenger et reformert Gudsbilde

Iblant tror jeg at vi kristne oppgjennom årene har vært preget av det bilde som man ofte har blitt servert angående da Adam & Eva spiste av frukten, og syndet. Hva slags bilde tenker du kanskje? Jo vårt gudsbilde kan kanskje være som i illustrasjonbilde under. Som jeg nevnte i "Del-3" tror jeg vi iblant går litt for raskt frem når vi leser de ulike historiske hendelsene i bibelen. Oppfattelsen vår har vel vært litt sånn at Gud plutselig ble kjempesint, og avisende imot Adam og Eva når de kom under forbannelsen. Eller? Kan det værer slik at vårt Gudsbilde trenger en mye mer dyptgående reformasjon en hva verdens religioner, og ikke minst hva Den Katolske Kirkes tankegods har brakt med seg opp igjennom kirkehistorien.

Guds reaksjon var ikke vrede 

Vår litt forenklede forståelse av Guds handlemåte med menneskene etter syndefallet sammenfaller ofte med en sint, vred, hevngjerrig, uforsonlig, avstandtagene og en som ønsker å straffe og la oss smake på konsekvensene av synden. Men Guds første reaksjon var ikke vrede imot de første menneskene etter syndefallet. Tuller du med meg, kanskje du tenker.. Nei, jeg vil at vi skal legge merke til Guds respons og kontaktbehov med mennesket rett etter fallet.

Samspillet og harmonien mellom Gud og de første menneskene

Men først la oss kort minne oss selv på at livet i Edens hage var svært godt, og at fruktene i hagen var innbydende og at mennesket hadde en enorm frihet til å dyrke, utvikle og å legge jorden under seg og å nyte tilværelsen. De skammet seg ikke, verken ovenfor Gud eller hverandre. De var oppfylt av en total harmoni med sin skaper. De vandret med Gud, i samspill og samhørighet. 

Guds farshjerte var fylt med kjærlighet da han oppsøkte Adam & Eva

Så derfor var Guds første reaksjon absolutt ikke vrede imot Adam og Eva etter at de spiste av frukten og falt. Derimot reagerte Gud med å lete og oppsøke det som var fortapt. Vi kjenner igjen Farshjerte fra lignelsen om den bortkommende sønnen som hadde valgt å gå bort fra sin far i Lukas 15. Faren speidet og letet etter sin sønn, og ennå da sønnen var langt borte fikk faren se ham. Faren hadde ingen harde følelser, tvert imot hadde han inderlig medfølelse med ham, står det. ”Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.»  

Hva bunner relasjonsproblemene mellom Gud og mennesket i?

Så Gud vandret omkring i Edens hage i den svale kveldsbrisen for å søke opp Adam og Eva. Herren Gud ropte jo på mannen og sa: «Hvor er du?» Det viser at det var mennesket som gjemte seg for Gud, ikke Gud som tok avstand fra mennesket. Relasjonsproblemene mellom Gud og mennesket hadde nå sin rot i at menneskene hadde skyldfølelse og skam. Derfor tror jeg Gud spurte mennesket med en mild røst: «Hvem har fortalt deg at du er naken?

T. Steen 24.02.16

I del 5  ser vi mer på synden, skammen og skyldfølelsen som har plaget mennesket siden den gang, og som har hindret mennesket å forsone seg med en god Gud.

Les også del 1, 2 & 3 

Relatert artikkel:  Livets tre vs. kunnskapens tre